Se skogressurser og eiendomsgrenser – gratis og enkelt

Skogkartet er et verktøy som lar deg utforske og analysere skogdata for hele Norge. Tjenesten kombinerer offisielle eiendomsgrenser fra Kartverket med nasjonale skogressurskart (SR16) fra NIBIO, slik at skogeiere, forvaltere og friluftsfolk får full oversikt.

Hva er SR16 Skogdata?

SR16 (Skogressurskart 16x16 meter) er et produkt utarbeidet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Kartet er basert på en kombinasjon av feltmålinger fra Landsskogtakseringen og avanserte laserdata. Resultatet er et overordnet og komplett bilde av skogen i Norge som er kontinuerlig dekket.

Gjennom Skogkartet blir disse dataene hentet inn og visualisert interaktivt. Du kan for eksempel se:

• Tømmervolum (m³/ha): Se hvor mye skog det er i forskjellige teiger.
• Treslagsfordeling: Få en analyse over andelen gran, furu og lauvskog.
• Alder og bonitet (SI): Estimert bestandsalder og produksjonsevne.
• Grunnflate og trehøyde: Analyser bonitet og produktivitet.

Slik bruker du Skogkartet

Det er bygget for å være både kraftig og brukervennlig. Bare slå opp adressen eller bruk posisjonen din for å finne eiendommen din. Trykk på kartet for å hente ned grensene direkte fra Kartverket.

1. Søk eller klikk: Bruk søkefeltet for å finne en bestemt adresse, gårds- og bruksnummer, eller bare klikk rett i kartet.
2. Eiendomsgrenser lastes inn: Skogkartet finner eiendommen for deg, sjekker Kartverket for avgrensningen og rammer den inn på skjermen.
3. Les av skogdata:Et "varmekart" (heatmap) aktiveres og du kan velge mellom mange parametere for å analysere teigen. Statistikken er klikkbar per teig.

Hvor pålitelige er tallene?

SR16 er en modell, ikke en oppmåling. Forskere ved NIBIO og NMBU har sammenlignet tallene med feltmålinger, og påliteligheten varierer fra parameter til parameter. Her er en ærlig oversikt:

Et poeng verdt å merke seg: tallene passer best til overordnet oversikt. På én enkelt 16×16 m rute kan avviket være stort, men ser du på en hel teig eller eiendom, jevner tilfeldige variasjoner seg ut (den systematiske skjevheten består likevel).

Kilde: forskning fra NIBIO og NMBU (bl.a. Ole Martin Bollandsås og Johannes Breidenbach), omtalt i Norsk Skogbruk.

Slik regner vi ut verdien

Verdianslaget er en grov bruttoverdi: vi tar det stående tømmervolumet fordelt på treslag (gran, furu og lauv), justerer til volum under bark, og ganger med SSBs gjennomsnittlige tømmerpriser (siste 12 måneder t.o.m. juni 2026). Anslaget er før driftskostnad og tar ikke hensyn til hvor mye tømmer som faktisk er drivverdig, eller til kvalitet og dimensjon. Det er ment som en pekepinn på hva skogen er verdt, ikke som en takst.

Prisene gjelder industrivirke — sagtømmer og massevirke — vektet etter hvordan avvirkningen fordeler seg på landsbasis. Ved inngår ikke: lauv prises som massevirke til industrien, ikke som brensel. Og siden miksen er nasjonal og ikke eiendommens egen, får all skog den samme sagtømmerandelen. Ung skog med små dimensjoner ville i praksis gått mest til massevirke, som betaler klart mindre enn sagtømmer — for slike bestand ligger den reelle verdien lavere enn anslaget.

Prisene vi bruker, hva de dekker og hvordan de har utviklet seg, finner du på siden om tømmerpriser.

Data og lisens

Skogtallene bygger på Skogressurskart SR16, tilgjengeliggjort av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Kilde: NIBIO. Eiendomsgrensene kommer fra Kartverket.

Dataene er bearbeidet av Skogkartet: vi har slått sammen SR16s kildelag til ett raster, klippet tallene mot eiendomsgrenser og aggregert dem opp per kommune og fylke. Verdianslaget er vår egen beregning basert på SSBs tømmerpriser, ikke en del av SR16. NIBIO står ikke bak bearbeidingen og er ikke ansvarlig for hvordan tallene framstilles her.